Nå har virkelig blogginga stått stille, i en lang stund.
Pc en min har som vanelig kræsja, men blitt redda attere en gang. Yey..
Iben min ha blitt ett år, og har tatt sine føsrte skritt, jeg er en stolt mamma. <3
Jo mere jeg ser på Iben, for jeg bekrefta stor og sterk kjærligheten er.
Jeg er så fasinert over livet, hvor rart det er. Livet går i bølger, Åssen behovene skifter, landskapet skifter, mennesker skifter,
Uansett hvor mye du vil trykke på pause, så går livet videre
Jeg er utrolig fasinert over hvor mange varienter det finnes av kjærligheten, men samtidig så like, måten jeg elsker familien min på, min mamma, mormor, hennes mann, min bror og ikke minst min datter, så har jeg mine faste gode venniner jeg har hatt i en del år, som jeg har en stor kjærlighet for.,
Uansett hvor hva som hender mellom meg å mamma, eller ett annet familie medlem, er kjærligheten like stor, men jeg har hatt dårlige erfaring med en kamerat eller vennine, så forvinner kjærligheten akurat som den gjør med en kjærste, når det blir over, er det virkelig over, å egentlig ikke noe savn. der kan det gå fra å elske til likegyldighet på rekord tid, men kjærligheten til familien står uansett. kort og godt blod er tykkere en vann?

Jeg vet at enkelte kaller meg dum, for jeg har lett for å tilgi, men jeg prøver å se det beste i mennesker, og hvorfor de gjorde som de gjorde, noe kan jeg enkelt ikke tilgi, men da er det mest for jeg ikke gidder å bruke min energi på å forstå noen som ikke vil bli fårstått. Jeg har b.l.a annet min barndoms vennine, som jeg har akseptert utrolig mye av, jeg har blitt skuffet å sur, men så tilgir jeg for jeg vet hennes svakheter, å kjenner hun så godt, at jeg vet innerst inne at hun ikke er noe dårlig menneske, og gjør ting for å være ond, men ting rett å slett for hun er svak, og ubetenksom.
Så har jeg faren til min fantastiske datter, vi har lenge ikke taklet værandre, jeg har gjort noen dumme ting, å han en hel del ting, som rett å slett er utilgivelig, etter ett halvt år etter sjokket, fikk jeg en styrke som sa, enten du vil eller ikke er han far til din datter, å han har gitt deg det du elsker mest i verden. Jeg gikk fra han, til hat, til likegyldighet. Jeg gikk inn i meg selv, å prøvde å se ting fra hans side, og kom frem til at han er jo egentlig ikke en ond person, for jeg vet hans gode sider å, og han tar tross alt anvar. Jeg har bestemt meg for å tilgi, å gjøre det beste ut av det. Jeg har hatt mine stunder der jeg har grini å ikke fårsått hvorfor, og lurt på hvorfor jeg har hatt en sånn uflaks, å bedt om styrke, til å inse at livet mitt ble ikke som jeg håpet, jeg fikk ikke familien jeg ønsket meg, men jeg fikk noe enda bedere, som jeg ikke viste at jeg ønsket meg. Nemelig Iben,

så kort og godt: Jeg har ikke tid til å hate han, å vil ikke bruke min energi på å irritere meg, for han er den han er, så likegyldighet kan være en befrielse.
Familien, å den den ideale mann finnes kansje der ute, å venter på meg når jeg er klar. Så jeg har vel egentlig ikke hatt uflaks, mere flaks vil jeg si. Livet ble bare ikke helt etter planen, men blir den noen gang egentlig det.? Er jo akurat det som er spennende med å være med på livets reise, Livet er full av overaskelser. å drømmen om ett småbruk og en snill kjærste er vel egentlig ikke for sent, jeg er jo tross alt bare 26år, å har mange år på meg før det trenger å oppfylles. Det kommer når det kommer, å det er de høyere maktene som bestemmer når det er klart.
Du kommer til ett punkt i livet
der du innser hvem som betyr noe,
hvem som aldri gjorde det,
hvem som ikke vil gjøre det og hvem som alltid vil.
Ikke bekymre deg om personer i fortida ,
det er en grunn til at de ikke ble med til framtida!
I sist uke fikk jeg ett spørmal, i den åpne Bhg, så hvor hvor bor du å familien din? familien min? ah du tenker på meg å Iben. vi bor her i Drammen vi. bare du å Iben? Ja jeg å Iben, vi er vår liten familie, å vi liker det best sånn vi, for vi har det så utrolig bra i sammen, bare oss to. Jeg kjente faktisk på følesen å si det, jeg mente det. Jeg ble så stolt <3

Kjærlighet er å se en ufullkommen person som perfekt.
Jeg vil avslutte innlegget mitt, med å fortelle hvor mye min Mamma betyr for meg. siden det er morsdag. <3
Vi har hatt våre krangler, uenigheter, jeg har vært ett vannskelig barn, hun ikke så lett for å takle alt like bra.
Tross av alt, elsker jeg min mamma <3 Vi har det så koselig i sammen. Å jeg setter alltid pris på når hun kommer på besøk, å syntes alltid det er litt trist når hun skal dra.. Jeg har gode minner, som da vi lekte med barbie i senga, å jeg fikk være hjemme fra Bhg for å kose meg hjemme med mamma. Hun lekte troll under dyna, å jeg ble alltid like redd, men gøy var det. Vi sto på bragernes å matet duene, Vi dro på mc donalds, jeg rakk ikke over disken. Vi hadde gode ferier til Bø, kardemomme by, osv. Jeg har utrolig mye gode minner fra jeg var liten <3
Uansett gammel jeg er trenger jeg mamman min. <3
Å hun er en flott mormor <3

Dette er en rose til deg, for du er akurat den du er <3